Dette henger sammen med at sidene på den sekskntede snøkrystallen har litt andre egenskaper enn toppen og bunnen. Vannmolekylene har forskjellig evne til å feste seg på de to flaten, og dette forandrer seg med temperaturen.
Fra 0 til minus 4, og fra minus 10 til omtrent minus 25 grader celsius, er det lettere for vannmolekylene å feste seg på sideflatene enn på toppen og bunnen. Under slike forhold dannes det altså plater.
Ved andre temperaturer foretrekker vannmolekylene topp- og bunnflatene, og det dannes søyleformede snøkrystaller" (hentet fra Forskning.no).
Her er et bilde fra idag som tydelig viser både den flate stjerneformede snøkrystallen og søyleformede krystaller.
50 mm + 25 mm melloring, f 4, lukker 1/320 og ISO 640.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar